Folkebøker fra 1500- og 1600-tallet

 

 

Kvalitet
Disse sidene har fått kvalitetsstempel av Danmarks Biblioteksskole.

Skramstad.no

 

 

Noen årstall i utgivelseshistorien til den tyske folkeboken om Till Eulenspiegel

Fet skrift på blå bakgrunn betegner Eulenspiegel-utgaver
Mager skrift betegner omtale av Eulenspiegel

1350

Den historiske Eulenspiegel dør i Mölln.

1411

I en brevveksling mellom Dietrich von Niem og Johannes Schele nevnes Eulenspiegel.

1493/1502

Braunschweigeren Hermann Bote skriver fortellingen om Till Eulenspiegel. Han nevner også Eulenspiegel i en av sine to verdenskrøniker (under året 1350: «dosulffest sterff Ulenspeygel to Möllen»)

1510/11

Ein kurtzweilige lesen von Thyl Vlenspiegel ...
Straßburg. Boktrykker Johann Grüninger. Editio princeps.
Det var Peter Honegger som først oppdaget fragmenter av denne utgaven da han løsnet omslaget til en latinsk Reineke Fuchs-utgave. Det som utgjorde omslaget, var 16 blad av denne hittil ukjente utgaven. Ved hjelp av omfattende undersøkelser av skrifttypene fra Johann Grüningers boktrykkeri, kunne han til slutt datere trykket til 1510/1511. Honegger oppdaget også at kapitlenes begynnelsesbokstaver utgjorde alfabetets bokstaver fire ganger etter hverandre, og de siste seks kapitlene pekte på den sannsynlige forfatteren: ERMAN B (se 1493/1502)
Tekst og illustrasjoner tilsvarer nesten helt trykkene fra 1515 og 1519.

1513

Tilemann Conradi (Erfurt), som antas å ha bearbeidet Hermann Botes fortelling før den ble utgitt i bokform, skriver en gravskrift til Till Eulenspiegel.

1515

Quodlibet, Erfurt

1515

Ein kurtzweilig lesen von Dyl Vlenspiegel ...
Straßburg. Boktrykker Johann Grüninger.

Inntil man i 1970-årene oppdaget trykket fra 1510/11, ble denne utgaven regnet for å være den første.
Tekst og illustrasjoner tilsvarer nesten helt trykkene fra 1510 og 1519.

1510/19

Hieronymus Streitel, Regensburg

1519

Johannes Pauli, Thann

1519

Ein kurtzweilig lesen von Dil Vlenspiegel ...
Straßburg. Boktrykker Johann Grüninger
Tekst og illustrasjoner tilsvarer nesten helt trykkene fra 1510 og 1515.

1520

Benediktinerkloster Ilsenburg

1520/21

I Albrecht Dürers dagbok fra reisen han gjorde i Nederlandene i tidsrommet 12. juli 1520 til 14. juli 1521 står det at Dürer kjøpte «zween Eulensbigel». Dette tolkes av noen som to bokutgaver av Till Eulenspiegel; andre mener det er to kobberstikk.

1521

Martin Bucer: Ain schöner dialogus Und gesprech zwischen aim Pfarrer und aim Schulthays, betreffend allen übel Stand der gaystlichen. Und böß handlung der weltlichen. Alles mit geytzigkayt beladen etc. Teologen og reformatoren Bucer hevder at det er fransiskaneren Thomas Murner som har forfattet Eulenspiegel-boken.
Det er verdt å merke seg at Bucer (i likhet med Hans Sachs og Erasmus Alberus bruker den høytyske formen «Ewlenspiegel» (ikke den lavtyske «Ulspiegel»). Første gang den høytyske formen ble brukt i en Uglespeil-utgave, var imidlertid i 1555.

1526

(Philipp Melanchthon, Wittenberg)

1527

Christoph Venniger, Hagenau

1528

Martin Luther: Von Priester Ehe des wirdigen herrn Licentiaten Steffan Klingbeyl

1529

Johannes Agricola, Hagenau

1531

Von vlenspiegel …
Straßburg. Boktrykker Grüninger (Christoffel Grieninger)

1532

Ayn kurtz wylich lesen van Tyel vlenspiegel …
Köln. Boktrykker Seruais Kruffter
Se faksimile av tittelbladet.

1532

Von Vlenspiegel …
Erfurt. Boktrykker Sachse

Ifølge R. Paulli i forordet til Tiile Ugelspegel (s. 38 i Danske Folkebøger bd. 11) kom det til seks nye fortellinger i denne 1532-utgaven, og siden den danske oversettelsen inneholder disse, må det være en av de tyske utgavene mellom 1532 (Erfurt) og 1569 som ligger til grunn for den danske oversettelsen.

1533

Erfurt. Boktrykker Sachse

1533

Straßburg. Boktrykker Frölich

1533

Martin Luther

1533

Hans Sachs: Der Ewlenspiegel (mestersang), basert på historien der Uglespeil «helbreder» alle syke på et hospital. (Nr. 17 i Danske Folkebøger)

Om bruken av formen «Eulenspiegel», se 1521.

1530/35

Martin Luther forsøker å trøste dem som lider av anfektelser, den religiøse melankoli: «Die beste Arznei wider die Anfechtung ist, daß du deine Gedanken davon abwendest, das ist, redest von andern Dingen, von Markolfo, Eulenspiegel und dergleichen lächerlichen Possen, so sich gar nichts zu solchen Händeln weder reimen noch dienen, damit du jener schweren Gedanken vergessest oder haltest dich stracks ans Gebet und einfältig an den Text des Euangelii.» (Luthers Werke, Weimarer Ausgabe. Tischreden. 1, 548; 3–6, sitert etter Tenberg)
Luther var ikke alltid like positiv til Marcolfus og Uglespeil: Se 1540.

1536

Jordan Höppener, Wismar

1538

Martin Luther

1538

Hans Sachs’ mestersang Das Ewlenspigels testament, en versifisering av den 92. historien om Elenspiegel (i Danske Folkebøger nr. 99: «Hvorledis Ugelspegel giorde sit Testamente / oc Præsten beskeed sine Hænder der udi»)

1538

Erfurt. Boktrykker Sachse

1538

Straßburg. Boktrykker Frölich

1539

Köln. Boktrykker van Aich

1539

Straßburg. Boktrykker Frölich

1539

Hans Sachs, Nürnberg

1540

Martin Luther angriper sin tidligere elev Johannes Agricola (Eisleben) for å ha talt nedsettende om den lutherske lære og for å ha laget sin egen trosretning i Eisleben: «Das er einen kockismum oder Grekismum geschrieben, auch viel anders, da zu auch gepredigt, hab ich wol gewust (wolt wol, er hette es gelassen oder dafür Marcolfum oder Eulenspiegel gepredigt).» (Luthers Werke, Weimarer Ausgabe. 51, 434, sitert etter Tenberg)
Se også Luthers mer positive uttalelser på Uglespeil og Marcolfus, og hans bruk av en rasshølhistorie i Marcolfus som liknelse på de gudløse.

1540

Augsburg. Boktrykker Weißenhorn

1540/41

Johann Herolt, Hall

1541

Johannes Gastius, Basel

1541/42

Bernd Gyseke, Hamburg

1542

Erasmus Alberus: Der Barfuser Münche Eulenspiegel vnd Alcoran. Mit einer vorrede D. Martini Luth(eri). Wittenberg 1542. (Tyskspråklig, kommentert utvalg av en fransiskansk legendesamling.)
Om bruken av formen «Eulenspiegel», se 1521.

1543

Straßburg. Boktrykker Frölich

1544

Ingolstadt. Boktrykker Weißenhorn

1544

Erfurt. Boktrykker Sachse

1544

Første høytyske utgave av Reinike Fuchs (utg. i Frankfurt), hvor det heter:
«Ander Teyl Des Buchs Schimpff und Ernst, Welches nit weniger kurtzweilig denn Centum Nouella, Esopus, Eulenspiegel, Alte Weise Meyster, unnd alle andere kurtzweilige Bücher / Aber zulernen weißheyt und verstand, weit nützlicher und besserer.»

1545

Frankfurt am Main. Boktrykker Gülfferich

1545

Martin Luther

1545

Kaspar Goltwurm, Marburg

1546

Kurfürst Joachim II von Brandenburg

1546

Bartholomäus Sastrow, Stralsund

1546

Hans Sachs, Nürnberg

1547

Hans Sachs, Nürnberg

1547

Martin Luther

1548

Hans Sachs, Nürnberg

1549

Frankfurt am Main. Boktrykker Gülfferich

1550

Hans Sachs, Nürnberg

1550

Matthias Flacius Illyricus, Wittenberg

1550

Reimer Kock, Lübeck

1551

Straßburg. Boktrykker Frölich (??)

1551

Hans Sachs, Nürnberg

1551

Kaspar Scheidt, Worms

1553

Hans Sachs, Nürnberg

1554

Hans Sachs, Nürnberg

1555

Frankfurt am Main. Boktrykker Gran (Jost Kran)
Første utgave som bruker den høytyske skrivemåten «Eulenspiegel», en skrivemåte som senere ble eneherskende.
Martin Bucer, Hans Sachs og Erasmus Alberus brukte den høytyske formen «Ewlenspiegel» lenge før den kom i en Uglespeil-utgave.

1554/64

Johannes Lithodius, Düsseldorf

1556

Hans Sachs, Nürnberg

1557

Hans Sachs: Ewlenspigel mit dem plaben hostuech vnd dem paurn, et fastelavnsspill basert på historie nr. 68 (nr. 67 i Danske Folkebøger)

1558

Joannes Nemius: Triumphus humanae stultitiae, vel Tylus Saxo, nunc primum Latinitate donatus ab Joanne Nemio, Utrecht. Latinsk oversettelse. Utgitt på nytt 1563.

1558

Philipp Melanchthon, Wittenberg

1558

Frankfurt an Main. Boktrykker Weygand Han

1559

Valentin Schumann, Leipzig

1560

Fastelavnsspillet Von Astrology / vnd Warsagen, Freiburg/Schweiz

1562

Hieronymus Rauscher utgir det polemiske (antikatolske) skriftet Papistische Lügen (Regensburg), der han går hardt ut mot diverse folkebøker (Schwanksammlungen), deriblant Eulenspiegel, Marcolfus og Fortunatus. Disse bøkene, mener han, er forkastelige og ukristelige. Rauschers skrift blir få måneder etter utgivelsen kritisert av Johannes Albrecht.

1563

Joannes Nemius: Triumphus humanae stultitiae, ukjent trykkested. Først utgitt 1558.

1563

Johannes Albrecht: Widerlegung der Vnchristlichen bekandtnusz, deren die sich nennen diener des Euangelij / in der Kirchen zu Regensburg, lngolstadt. Kraftig (prokatolsk) kritikk av Hieronymus Rauschers Papistische Lügen. Albrecht går enda lenger enn Rauscher i sin fordømmelse av folkebøkene.
Reinhard Tenberg: «Der Schwankzyklus wird nicht aufgrund einer theologischen Doktrin abgelehnt, sondern wegen seines inneren Konfliktpotentials, seiner irrationalen, volkssprachlichen Kritik an den bestehenden gesellschaftlichen Verhältnissen und der schonungslosen Darstellung gravierende Mißverhältnisse.» (s. 163)

1563

Hans Sachs’ siste Uglespeil-bearbeiding: Ein schwank: Ewlenspiegel mit seim hailtumb (basert på den 31. historie).

1563

Michael Barth, Leipzig

1563

Johannes Manlius, Basel

1563

Georg Sabinus, Wittenberg

1566

Johann Huldreich, Frankfurt am Main

1566

Jakob Rhein- und Wildgraf zu Salm, Meßkirch

1567

Aegidius Periander (pseudonym for Giles Omma (1543–1568)): Noctvae specvlum. Omnes res memorabilis, variasque et admirabilis, Tyli Saxonici. Frankfurt am Main.
Ny latinsk oversettelse på vers, med nye tresnitt (sannsynligvis laget av Jost Ammann).
Reinhard Tenberg: «Mit diesen Eulenspiegel-Buch legt Periander – noch vor Fischarts Epos Eulenspiegel Reimensweiß – die erste gereimte und zugleich eine ’gelehrte’, mit Kommentaren versehene Ausgabe vor, die den lateinkundigen Leser anspricht. Eulenspiegel wird der volkssprachigen Ebene enthoben und im kunstvollen Versmaß einem gebildeten Rezipienten präsentiert.» (s. 169)

1569

Wlenspiegel, apud Joannem van Ghele, sine privilegio et anno står på en liste over forbudte bøker i Antwerpen (Index librorum prohibitorum). Bakgrunnen for forbudet er at van Ghelens trykkeri hadde trykt en Eulenspiegel-bok uten privilegium. Reinhard Tenberg toner ned det dramatiske ved dette forbudet: «Die Buchzensur übte auf den Druck des Eulenspiegel-Buches im deutschen Sprachgebiet keinen nennenswerten Einfluß aus. Unter Berücksichtigung der relativ hohen Zahl verkaufter Eulenspiegel-Exemplare auch in den katholischen Zentren Deutschlands sollte ein mögliches Verbot seitens der Kirche nicht überwertet werden.» (s. 174)

1569

Frankfurt am Main (Sigmund Feyerabend?)

1569

Erkehertug Ferdinand II av Tyrol utnevner 20.9.1569 en kommisjon som får i oppgave å finne og konfiskere kjetterske bøker i Kitzbühel, Rattenberg og Kufstein. I disse bokfortegnelsene finnes flere Eulenspiegel-bøker.

1570

François de Bonivard forteller i sin selvbiografiske fortelling Advis et devis de l’ancienne et nouvelle Police de Geneve at han som ung hørte en preken over narren Till Eulenspiegel. Man mener at det dreier seg om Straßburg-presten Johann Geiler von Kaysersberg, som også holdt en prekenserie over Sebastian Brants Narrenschiff.

1570

Jakob von Beczek, (Praha?)

1571

Georg Nigrinus, Homburg (ikke å forveksle med Hamburg, se kart).

1572

Korrekturleseren og redaktøren i Bernhard Jobins trykkeri i Straßburg, Johann Fischart (ca. 1545–90), utgir den første tyske Eulenspiegel på rim, eposet Eulenspiegel Reimensweiß. Ein newes Beschreibung vnnd Legendt des kurtzweiligen Lebens / vnd selnamen [sic] Thaten Thyll Eulenspiegels (…) durch J.F.G.M. gebracht. Frankfurt am Main. Den består av 98 kapitler og 13 506 vers.

1572

Wolfgang Büttner: Sechs hundert sieben und zwantzig Historien von Claus Narren. Eisleben 1572. Også utgitt året etter Frankfurt am Main med tittelen Claus Narren Historien. Wolfgang Büttner var en luthersk prest i Kursachsen. Han hevder i forordet til boken at Eulenspiegel-boken både moralsk og estetisk er mindreverdig hans Claus Narr.

1573

Wilhelm Sarcerius: Geistlicher Herbarius oder Kreuterbuch, Frankfurt am Main. Sarcerius mener i motsetning til Luther at den underholdende «Schwankbuch» ikke er et egnet middel mot sorg, anfektelser og melankoli. Han sammenlikner Eulenspiegel-boken med verdslige laster.

1575

Petrus Canisius

1579

Augustinus Hunnaeus, Antwerpen

1580

Frankfurt am Main. Boktrykker Egenolffs Erben

1589 (før)

Moses Pflacher (luthersk geistlig fra Kempten, død 1589): Liber I Samuelis. Christliche vnd Lehrhaffte Erklerung / des ersten Buchs Samuelis. In Hundert vnd vier Predigten. Leipzig 1604. Pflacher går hardt ut mot «die Böse Nerrische Historien von Marcolpho, Eilenspiegeln, Rollwagen / vnnd dergleichen». (Tenberg s. 195)

1589

De adelige «Herren von Frundsberg» har i sitt rikholdige bibliotek «Magelone, Eilenspiegel vnd Elucidarius, in quarto, zusammengebunden» (Ferdinand Geldner: Die Bibliothek der Herren von Frundsberg auf der Mindelburg, sitert etter Tenberg s. 196.)

1592

Michael Heberer von Bretten, Heidelberg

1593

Johannes Bilstenius, Hannover

1593

Uten trykkested , ukjent boktrykker

1594

Rennplatz der Hasen mit der Leimstange, Erfurt

1594

Eisleben. Boktrykker Andreas Peters (Petris) Erben

1595

Georg Rollenhagen (rektor ved gymnaset i Magdeburg) utgir det parodiske dyreepos Froschmeuseler. Der Frosch und Meuse wunderbare Hoffhaltunge. Her har han et omfattende forord der han blant annet skriver at hans epos «solt etwas mer nutz schaffen / denn vnser weitberümbter Landsman Eulenspiegel / oder auch andere schandbücher». (Sitert etter Tenberg s. 201.)
Eposet, som ble skrevet i 1566, men først utgitt 1595, er basert på det hellenistiske eposet om krigen mellom froskene og musene, Batrachomyomachia.

1597

Fynes Moryson: An itenerary containing his ten years travell through the twelve dominions of Germany, Bohmerland … Glasgow 1907. Moryson besøkte blant annet Uglespeils gravsted: «From Lubeck we tooke our journey to Luneburg, being tenne miles distant, and the first night we lodged in a Village called Millen, where a famous jester Oulenspiegell (whom we call Owly-glasse) hath a Monument erected: hee died in the yeere 1350. and the stone covering him is compassed with a grate, least it should bee broken and carriet away peece-meale by Passengers, which they say hath once already been done by the Germanes. The Townsmen yeerely keepe a feast for his memory, and yet shew the apparell he was wont to weare.» (Sitert etter Tenberg s. 202.)

 

Hovedkilder:
Reinhard Tenberg: Die deutsche Till Eulenspiegel-Rezeption bis zum Ende des 16. Jahrhunderts, Würzburg 1996. Verlag Königshausen & Neumann.
Siegfried H. Sichtermannn (utg.): Till Eulenspiegel. Frankfurt am Main 1981. Insel Verlag.