Folkebøker fra 1500- og 1600-tallet

 

 

Kvalitet
Disse sidene har fått kvalitetsstempel av Danmarks Biblioteksskole.

Skramstad.no

 

 

Dødsdansen

Forskerne er uenige om hvordan dødsdansmotivet oppsto. Man har vist til folkelige forestillinger der de døde står opp av sine graver om natten for å danse med de levende. Noen ser det latinske diktet Vado mori fra 1200/1300-tallet som en mulig første dødsdanstekst. Legenden om de tre levende og de tre døde trekkes frem som forbundet med dødsdansmotivets utvikling. Videre har man vist til de litterære sekkebetegnelsene Contemptus mundi (forakt for den jordiske verden), Memento mori (husk at du skal dø) og Ars moriendi (kunsten å dø) som beslektet med dødsdansmotivet. Det synes dog blant moderne dødsdansforskere å være en tendens til at man ser dette som selvstendige enheter uten direkte forbindelse til dødsdansen.

Det hersker uenighet om hva som kom først av dødsdans-skuespillet og de billedlige fremstillingene av dødsdansen.

I billedkunsten ble dødsdansen først fremstilt som en kjede av forskjellige standspersoner med dødninger imellom. Etter hvert oppløstes den gamle kjeden av dansende (annenhver død og levende) av parfremstillinger (døden og jomfruen, døden og biskopen osv.). Kvalitativt står Holbeins Imagines Mortis i en særstilling.

Det antas å være en sammenheng mellom dødsdanskunsten og botsstemningene i forbindelse med senmiddelalderens store pestepidemier. Tiggerordenene (som – inspirert av Frans av Assisi – oppsto på begynnelsen av 1200-tallet), forestillingene om den uventede døds katastrofale følger, «likhetstankegangen» (døde er vi alle like) og generelle apokalyptiske og asketiske strømninger i tiden kan også ha vært gjødning til fremveksten av de tidligste dødsdansene.

Klikk på linken for en kronologisk og en mer utfyllende oversikt over dødsdansmotivets utvikling.

 

Den danske Dødedansen

Den danske Dødedansen er en uanselig liten bok som ble trykt i Hans Vingaards trykkeri i København en gang mellom 1552 og 1558. De kraftige antikatolske utfallene i teksten får en til å tenke mer i retning av tiden rundt 1536 (da reformasjonen innføres i Norge og Danmark), og Raphael Meyer antyder at selve teksten kan være fra omtrent 1536, mens den trykte utgaven som er bevart i Det kongelige Bibliotek i København godt kan være fra 1552-1558. Det kan være at teksten ikke ble trykt før denne tid, selv om den var nedskrevet før.

Les teksten til den gamle danske dødedans. Fotografier av originalen finnes på Det Kongelige Biblioteks hjemmeside.

Dødedantz fra 1664 kan leses på Martin Hagstrøms imponerende dødsdanssider. Her finner man også en sammenlikning av teksten i de to versjoner.

 

Om ordene Totentanz og danse macabre 

P. Johansen mener at det var med den spanske og den tyske oversettelsen av det franske «danse macabre» til henholdsvis «dança de la muerte» og «Totentanz» at danseelementet kom inn i dødsdanskunsten. På tidlig middelalderfransk betydde nemlig ikke ordet «danse» «dans», men «prosesjon». Dette er også et påfallende trekk ved de første dødsdansfremstillingene; der går man i prosesjon. Den groteske dansen blir først vanlig senere. Ifølge Johansen (s. 46) er det franske «danse macabre» en forvrengning av de arabiske ordene «Tanz-el-maqabir» (som ofte feilaktig gjengis «Tanz-d-maqabir»), som betyr «opptøyer på kirkegården». Dette mener han kom til Frankrike via det maurerstyrte Spania.
    Jeg har ikke sett denne tolkningen annetsteds, hvilket imidlertid ikke behøver bety at den er feil.

 

 

Kilder (se for øvrig litteraturlisten):
Den gamle danske Dødedans. Utg. av Raphael Meyer. Kbh. 1896
Carl Fehrman: Dødsdansen. I Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd 3, sp. 449-455). Kbh. 1958
P. Johansen: Dødens Billede. Et Udsnit af Kunstens og Kulturens Historie. Kbh 1917
Peter Walther: Der Berliner Totentanz zu St. Marien. Berlin 1997.